Med mange års erfaringer på godt og vondt, er jeg kommet meg ut av så mye utfordringer i livet, det var ikke der jeg ville være. Fra sinne, sorg og bitterhet, som gjorde meg til en lukket person, til frihet og glede. Joda, jeg har stadig utfordringer og stadig mye å lære, men det går fortere å løse dem. Jeg nekter å være et offer i mitt eget liv og la andre styre meg og hvordan jeg skal være.
Dette brenner jeg for å lære deg også, det å bli bevisst på hvem du er i dag, hvem du egentlig er og vil være. Friheten til å få være DEG!!
Litt om mine utfordringer, som jeg nå har fått jobbet meg ut av.
Som liten hadde jeg det de i dag kaller for AD/HD, noe som gjorde meg til et veldig aktivt barn. Med et sterkt behov for oppmerksomhet, noe som har fulgt meg i alle år til jeg forsto meg selv bedre.
I ungdommen gjorde jeg mye som gikk over mine grenser for å få denne oppmerksomheten, og som gjorde meg sint, skuffet og veldig sårbar. Dette førte til at jeg beskyttet meg for alle, både de som gjorde meg vondt og de som ville meg godt. Jeg så ikke forskjellen, siden jeg ikke lot noen komme helt inn på meg.
Jeg ble mor første gang da jeg var 17 år, og dette medførte mange dårlige rykter. Men jeg klarte meg fint, jeg ville vise de at jeg kunne det.
Jeg fikk meg en god utdannelse, som jeg senere oppdaget at dette var mer for å vise at jeg kunne, jeg var flink.
Gjennom tiden hadde jeg kjærester og samboere.
Et av forholdene var voldelig, jeg visste aldri når jeg hadde gjort noe "galt" i han sine øyne. Jeg ble banket opp for det minste, noe som skapte en enda større frykt. Selv etter at dette forholdet var over, ante jeg aldri om han kunne dukke opp. Noe som skjedde når han hadde fått i seg alkohol.
Et annet forhold var med en psykopat, noe som ikke er bedre enn vold. Jeg trodde jeg var trygg i dette forholdet, men noen år etter så oppdaget jeg at alt ved meg selv var borte. Alle de små endringene han ville jeg skulle gjøre for at vi skulle ha det bra i dette forholdet gjorde det til at jeg var blitt han. Bråket og truslene kom når jeg gjorde det slutt og ville flytte. Jeg ble et nervevrak før jeg kom meg vekk fra han.
Et annet forhold startet også bra. Men med et lite barn og da en mann som satt å planla at han skulle bli rik om 2 år....... Jeg tok med meg min 6 uker gamle sønn og begynte å jobbe. Kunne ikke vente i 2 år liksom.
I flere av mine forhold opplevde jeg utroskap, løgn og lureri. Bitterheten og beskyttelsen ble bare sterkere.
Jeg opplevde selvmord i nær relasjon, og gikk lenge å lurte på om jeg kunne ha gjort ting annerledes. Om jeg var en årsak osv.
Da barna var små, hadde jeg en periode på 3 år hvor vi var ekstremt fattige. Jeg søkte hjelp på NAV og fikk råd fra en økonomisk rådgiver. Noe som førte til at jeg tapte kr. 252.000.- kr. De lurte meg rett og slett. Ble jeg bitter?
Min eldste sønn fikk alvorlig kreft, og dette tar hardt på i et mammahjerte. Det var en slitsom tid med all denne uvissheten, men heldigvis så gikk det bra til slutt.
Min yngste sønn ble født med AD/HD, noe som krevde mye av meg siden ingen pappa stilte opp i lange perioder. I ungdommen havnet han på stoff og bodde på gata i Oslo. Det var nok en enorm tung tid for meg. Men i dag er alt på plass igjen og de har det bra begge to.
Mine to sønner er mine helter i dag, de har virkelig klart å komme seg igjennom sine store utfordringer.
Mellom alle slagene møtte jeg veggen 2 ganger. Fra å være aktiv, den som klarte alt, ordnet opp i alt.. Det var som å gå rett inn i en vegg, alt ble tomt og ingen energi å hente noen steder.
En dag sa legen til meg at jeg var deprimert og trengte medisiner. Når jeg hadde gått på disse en periode, så jeg plutselig hvor jeg hadde vært. Før medisineringen satt jeg hjemme i en mørk krok, tok ikke telefonen eller åpnet døra. Det var rett og slett bare mørkt. Plutselig oppdaget jeg at jeg kunne le igjen, noe som jeg ikke hadde gjort på lang tid. Finne gleden i livet liksom.
Jeg sluttet med medisinene ganske fort, men da var jeg i gang med min utvikling og hva jeg måtte jobbe med i meg selv.
Det var da min vei til å bli meg selv og den jeg ville være, startet.
Det var utfordrende, men verdt hvert et minutt.
Jeg kunne ha valgt å være i offerrollen, og kanskje vært ufør i dag. Men valgte kampen mot friheten og styrken i meg selv.
I dag er jeg fri fra alt dette gamle. Jeg kjenner ingen bitterhet, eller trang til å beskytte meg. Jeg sovner når jeg legger meg uten alle disse tankene og bekymringene. Jeg har det rett og slett godt i mitt liv.
FORDi JEG FORTJENER DET!
Copyright © Med enerett
